RestWet i Portugal
Dokkadeltaet Våtmarkssenter har vært på besøk til EVOA våtmarkssenter i Lisboa i forbindelse med ERASMUS-prosjektet RestWet. Sammen med elever fra Dokka VGS og Benavente skole har vi fått se en rekke prosjekter for å bevare og restaurere våtmark i Portugal.
Ved hovedstaden Lisboa møter elven Tagus havet på sin 940 km lang reise fra fjellene ved Madrid. Elven Sorraia renner også 60 km lang ut til dette våtmarksområdet. Området har vært og er viktig for svært mange mennesker og har en lang historie å fortelle om både kultur og natur.
Mandag 18 mars
Hos EVOA fikk vi befare tre laguner som er viktige habitat for våtmarksfugler. Disse er kunstige, vannstanden reguleres slik at ferskvann fra elva Tagus ledes inn i lagunene. Vi observerte ulike fugler i de tre lagunene som har ulik vanndybde. I utkanten av området møter saltvann fra havet elva Tagus, med så mye som 5-6 meter forskjell på flo og fjære. Her fikk elevene en innføring i hvorfor området er viktig som naturlig flomvern og utfordringer med økt havnivå, i tillegg til tilpasninger hos planter som tar opp saltvann.
Elevene fikk være med på skjøtsel ved en av lagunene hvor villsvin er trussel for blåsultanhøner. For at villsvin ikke skal tråkke i reirene var det nå viktig å få slått det høye gresset i dette området før hekkesesongen starter. Vi sjekket også et viltkamera i område for å se om det var noe villsvin i dette området.
Tirsdag 19 mars
Elevene fra Norge og Portugal fikk en utfordring om å intervjue et lokalt fiskemarked og restauranter om maisild (Alosa alosa) som er en art som gyter i Tagus og som stadig minker i antall. Det er mange utfordringer som gjør at mailsild er i ferd med å forsvinne, arten gyter bare en gang i livet så den er særlig sårbar for overfiske når de kommer inn fra havet og opp i elva for å gyte. Elevene lagde en video som ordføreren fikk tilsendt med forslag til en holdningskampanje.
Selskapet som eier EVOA eier også store områder med skog. Vi fikk en innføring i driften av furu/korksskogen som også er beite for 2300 kyr. Selskapet har en rekke prosjekter for å bevare og øke det biologiske mangfoldet i dette området.
Også her kunne vi se fremmedarten Eichhornia (Pontederia) crassipes som er et stort problem i ferskvannssystemer. Enkelte vannkanaler i skogsområdet var fullstendig dekket med denne arten som sprer seg veldig raskt, arten har små frø som kan overleve i 20 år og som spres av fugler, i tillegg til at fragmenter av planten kan spre seg til nye områder. Dette er ansett som en av de verste akvatiske fremmedartene i verden. I våtmarksområdet dør planten når den flyter ut til havet siden den ikke tåler saltvann. Det er ulike metoder for å kontrollere arten; mekanisk, kjemisk og biologisk. I innsjøen Pateria de Fermentelos er det brukt mekanisk fjerning siden 2006 med en vannhøster.
Snutebillen Neochetina bruchi er brukt som biologisk kontroll i mange land, de voksne spiser av bladene og larvene klekkes inni bladene som de spiser av. Dette er også blitt testet ut i Portugal med gode resultater.
Onsdag 20 mars
Denne dagen var det befaring av et restaureringsprosjekt som skal pågå i 8 år med oppstart i 2024. Området består av tre bassenger som tidligere ble brukt til saltutvinning og akvakultur for ferskvannsfisk. Her skal det blant annet lages flytende hekkeplattformer for storspove og endre vegetasjon slik at det blir skygge langs vannkanten. På befaringen oppdaget vi ulovlig fiske i bassengene etter ål.
Torsdag 21 mars
Dagen startet med en omvisning på et landbruksmuseum for å forstå hvordan mennesker har levd og brukt det store våtmarkssområdet her i lang tid. Etterpå besøkte vi et skogområde som er restaurert, tidligere var området rismark. Dette er et flott prosjekt som er et samarbeid mellom kommunen og EU-prosjektet Life Terra (mål å plante 500 millioner trær i Europa innen 2025). Dette er et inkluderingsprosjekt hvor ulike organisasjoner kan være med for å plante lokale tresorter. Langs vannveiene er det også plantet kantvegetasjon. Den varierte skogen er også bra med tanke på skogbranner.
Vi besøkte også et område langs elven Sorraia som var restaurert fra rismark til et parkområde og stier for rekreasjon. Også her er det regelmessig flom og hvor store flommen blir er mye avhengig av hvor mye vann som slippes ut av tre demningene lengre opp.
Fredag 22 mars
Tidligere var det store mengder østers i Tagus-elva. Faktisk var østers regnet som fattigmannskost ettersom det var det eneste man kunne få tak i elva når det var for dårlig vær for fiske. Det ble eksportert 10.000 tonn med østers til England og Frankrike årlig før 1980. I dag er det lite østers igjen og vi besøkte et område hvor det nå drives oppdrett av østers. Etterpå avsluttet vi turen med en båttur for å se Europas eneste fastboende tumlere i Sado estuariet, trolig har de vært her siden estuariet ble dannet for 5000-8000 år siden. Arten er på EUs vernet liste og blir derfor overvåket og det er et marint verneområde her.
Vi ser at det er mange av de samme utfordringene i Portugal som det er i Norge med både fremmede arter, forvaltning av våtmarkssområder, demninger og flom. Våren 2025 skal vi besøk et våtmarkssenter i Frankrike for å utveksle mer erfaringer om restaurering av våtmark.
