I mai er det mulig å observere padder og krøkler ved gyteplassene sine
Det er stor padde og krøkle aktivitet på natten langs vannkanten ved Våtmarkssenteret og ved båthavn ved Land Sag for tiden. Det ble observert over 200 padder i viken ved Våtmarkssenteret de siste nettene og vannet «koker» av krøkle ved båthavn. Det er en stor opplevelse å kunne observere dette naturfenomenet!
Nordpadde (Bufo bufo) er eneste art i paddefamilien i Norge. Den kan bli opptil 12 cm lang og 30 år gamle. Padder overvintrer på frostfrie steder i huler eller under vedstabler på land (ikke som frosker som overvintrer i vann). Om våren, en til to uker etter isen har gått i gytedammene, kommer paddene ut for å pare seg og legge egg. De foretrekker relativt dype dammer med vegetasjon eller greiner fra trær langs kantene hvor de kan feste de lange egg trådene (3 – 5 m). Under gryteperioden, som vanligvis starter etter mørkets frembrudd, kan man høre padder «synge». Det høres litt ut som snadringen til ender. Konkurransen om hunnenes gunst er hard og hannen kan forsøke å gripe alt som ser ut som hunnpadder (barkbiter, fisk, andre hanner eller hånda di). Etter gyting tilbringer paddene sommeren på land hvor den gjemmer seg på dagstid og kommer ut på natten for å lete etter føde.
Paddene spiser for det meste virvelløse dyr som insekter, snegler og edderkopper.
Siden padder kan skille ut et giftig sekret fra kjertler flere steder på kroppen har den få naturlige fiender. Når en padde føler seg truet vil den blåse seg opp for å se større ut og gå rolig sin vei. Voksne padder hopper ikke som frosker, de går.
Største trussel til padder er tap av leveområder. Stadig større deler av de naturlige økosystemene har blitt tatt i bruk til menneskelige formål. Avskoging, drenering, oppdyrking og oppdemming er noen eksempler på hvordan vi endrer artenes leveområder. For paddene er også oppsplitting av leveområder et stort problem. På vandringen fra og til overvintringsområdene blir mange padder påkjørt på veier eller kommer ikke fram på grunn av jernbaneskinner, vasskraftutbygging eller forurensing.
Figur 1: Kart over området som ble kartlagt i 2019, gull linje – vannkanten som ble observert, rød punkt – markerer start og sluttpunkt, rød flate – størst forekomst av padder, blå trekant – størst krøkle aktivitet.
Figur 4: Hunnen er vesentlig større enn hannen.
Figur 2: Hannpadde griper rund hånden fordi han tror det er en hunnpadde.
Figur 5: Padder synger sin gytesang mens de svømmer i vannet.
Figur 6: Vannet «koker» av krøkle men det forstyrrer ikke paddene.
Figur 7: Krøkle samler seg i store svermer for å gyte, vannet er grumset av sperma fra hannen.
Figur 8: Krøkle er lett å fange med hånda når den samler seg for å gyte.
