Skjøtsel av slåttemark
Slåttemarker var tidligere svært utbredt i hele landet, men er i dag i stadig tilbakegang. Dette skyldes blant annet store endinger i landbrukets driftsmåter, gjødsling, nedbygging og gjengroing. Slåttemark er en naturtype som består av flere vegetasjonstyper, hvorav flere er sterkt truet i Norge. DNV gjennomfører skjøtsel for en rekke lokaliteter med slåttemark som naturtype.
De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper, med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beite) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truede beitemarksopper.
Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder andre vegetasjonstyper og fordi ulike arter favoriseres av slått og beite. Sammenliknet med beitemark har slåttemark høyest artsmangfold per m2 og de største bestandene av flere truede engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige «levende genbanker». I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper.
- Skjøtsel av slåttemark på Amundrud, Lunner kommune (2024).
- Skjøtsel av slåttemark Pynten, Kongsvinger kommune (2024).
- Skjøtsel av slåttemark Helleren, Gausdal kommune (2024)
- Skjøtsel av slåttemark Abborhøgda, Kongsvinger kommune (2024)
- Skjøtsel av slåttemark Sørhaug, Nordre Land kommune (2024)
- Skjøtsel av slåttemark Plassen, Etnedal kommune (2024)
- Skjøtsel av slåttemark Huse, Etnedal kommune (2024)
