Verdens våtmarksdag 2019

Randsfjordmuseene og Dokkadeltaet Våtmarkssenter samarbeider årlig om et arrangement på verdens våtmarksdag. Arrangementet er lagt til Lands museum på Dokka. I år var arrangementet flyttet til 19. februar. Årets tema var våtmark og klimaendringer.

Hvert år, 2. februar, markeres den internasjonale våtmarksdagen over hele verden. Dette er samme dato som den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble signert i 1971. Dokkadeltaet naturreservat er et av 63 norske Ramsar-områder. Deltaet ble vernet i 1990 og fikk Ramsar-status i 2002.

 

Magnus Nygård fra Dokkadeltaet Våtmarkssenter og Finn Audun Grøndahl fra Randsfjordmuseene ønsket velkommen og innledet om dagens tema.

DSC_3582-kopi.jpg

Klimahistorie ved Øyvind Nordli, forsker ved Meterologisk institutt

Øyvind Nordli holdt et interessant og informativt foredrag om klimahistorie. Han tok for seg perioden fra den tidlige varmetida, gjennom den lille istid og til den nye, nåværende varmetida. Ved å vise til datagrunnlag i fossilt trevirke, dagbøker fra 1700/1800-tallet og meteorologiske observasjoner forklarte han hvilke klimapåstander som er «fleip» og hvilke som er «fakta».

Klimaet har variert også før vi mennesker startet å slippe ut klimagasser. Utfra høyden på skoggrensa for 7-9000 år siden kan vi beregne at temperaturen var tilnærmet 1 grad høyere enn i dag. Utfra beretninger og funn bl.a. av korn på Grønland kan vi slutta at temperaturen i vikingtida ikke var høyere enn i dag, det var omtrent likt. Perioden som kalles den lille istid, ca. 1550-1850, hadde lav temperatur hovedsakelig på grunn a v vulkanutbrudd og lav solinnstråling.

Øyvind viste oss bilder av en unik dagbok fra gården Jonsrud i Gran, med notater om isforholda i Randsfjorden tilbake til 1767. I disse dataene ser vi en markant økning i temperaturen fra 1970-tallet. Dette stemmer godt med data for årsmiddeltemperaturer både i Oslo, Svalbard og globalt.

 

Hva er årsakene til denne temperaturøkningen? Det har ikke blitt færre vulkanutbrudd. Solinnstrålinga har ikke økt, den har holdt seg stabil, eller snarere sunket. Derimot har mengden CO2 i atmosfæren økt sterkt. Øyvind konkluderte med at den økte temperaturen de siste 60 årene skyldes drivhuseffekten. Han påpekte også at endringene de siste 10 000 årene er større enn de naturlige endringene og at disse endringene skjer svært raskt.

Endringer vi kan forvente rundt Randsfjorden er mindre snødekke, flere styrtregn-episoder og regnflommer, færre snøsmelte-flommer og flere tørkesomre som kan skade jordbruket.

DSC_3589-kopi.jpg

Myrvern ved stortingspolitikker Ketil Kjenseth (V)

Ketil Kjenseth orienterte om norsk myrvern og regjeringens politikk på området både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet bidrar Norge til myrvern i Indonesia. Det nydyrkes mellom 2000-4000 da myrjord i året i Norge. Ved å innføre et forbud mot dyrking av myr ønsker regjeringen å få ned dette tallet. Myr er en av naturens mest effektive lagringssteder for karbon og vann, og er derfor svært viktige arealer med hensyn både på klima og vannforsyning. Venstre ønsker sterkere myrvern, det ble tatt inn i regjeringsplattformen fra Gran og sannsynligheten er god for at det også vil gå igjennom i stortinget.

 

STOP DRAINING WETLANDS ved seniorrådgiver Geir Høitomt, Dokkadeltaet Våtmarkssenter

Geir tok oss med til setra i Synnfjell og ga oss en svært god illustrasjon på betydningen av intakte myrområder. Tørken sommeren 2018 førte til at flere bekker i området ved setra tørket inn. Dette ga grunn til bekymring for beitedyra på setra. Det viste seg imidlertid at nærmeste bekk til setra, som har vært vannkilde i alle år, ikke tørket inn. Grunnen til dette var at bekken har sin hovedkilde i et mindre myrområde like ovenfor setra. Selv i tørkesommeren 2018 ga myra fra seg nok vann til at bekken ikke tørket inn og husdyra på setervangen beholdt sin vannkilde hele sommeren.

 

Mange begreper knyttet til myr har en negativ ladning, slik som gjørmehøl, vassjukt, sump, blauthøl, søkkvått mm. Imidlertid har mange av myras egenskaper stor positiv verdi både for naturmangfoldet og for oss mennesker. Tidligere var myr svært viktig slåttemark, og var en betydelig andel av fôrgrunnlaget for mange gårdsbruk. Geir viste med sitt eksempel er myr et viktig vannreservoar, de holder godt på vann som vi kan nyttiggjøre oss, og egenskapen som reservoar gjør at myrene også fungerer som flomdempere. Om vi derimot grøfter myrene vil områdene nedstrøms bli sterkere utsatt for både tørke og flom. Også om vinteren er myrene viktige, de gjør at bekker og elver hele vinteren har rennende vann, noe som har stor betydning for mange organismer, f.eks.  elvemuslig og flere fiskearter.

 

RESTORE WETLANDS ved Finn Audun Grøndahl og Magnus Nygård

Finn Audun ga en oversikt over omfanget av grøfting og nydyrking av myr etter krigen, samt annen bruk av myrjord slik som uttak myr til brensel og plantejord.

Magnus orienterte om våtmarkssenterets arbeid med mulighetene for restaurering av deler av Etnas elveløp. Han viste flere før og nå bilder av elveløpet, der det var tydelig å så tidligere meandersvinger, kroksjøer og flomløp. Fylkesmannen ønsker å se på muligheten for tilbakeføring av enkelte elvestrekninger ved å åpne flomvoller. Dermed vil elva få et større areal for fordeling av flomvann, noe som dempe flomtoppene nedstrøms. 

DSC_3581-kopi.jpg

USE WISELY ved Kjetil Bjørklund, fagleder klima i Kommunenes Sentralforbund

Kjetil Bjørklund tok for seg praktiske klimatilpasninger i kommunene. Han tok utgangspunkt i Klimaprofil Oppland fra 2016, utarbeidet av Norsk klimaservicesenter. Klimaprofilen gir et kort sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Oppland. Fokuset er endringer frem mot slutten av århundret (2071-2100) i forhold til 1971-2000. 

Modellberegninger for høye klimagassutslipp viser både økt temperatur og økt nedbør fram mot århundreskiftet. Det forventes at episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både iintensitet og hyppighet. Noe som vil føre til mere overvann. Det forventes flere og større regnflommer. Faren for jord-, flom- og sørpeskred vil øke som følge av økte nedbørsmengder. Det er videre listet hva som har mulig økning i sannsynlighet og mindre sannsynlighet for å inntreffe som følge av et endret klima.

 

Dokkadeltaet Våtmarkssenter og Randsfjordmuseene takker foredragsholdere og tilhørere for en interessant og opplysende våtmarksdag!