De 25 motiverte og knallflinke studentene får en pangstart på studiene når de skal lære seg 281 ulike taksa av karplanter, moser, sopp, lav og alger på bare noen få uker. Studentene skal på flere ekskursjoner i tradisjonelt kulturlandskap, skog, fjell, strand og parklandskap, m.m. for å bli kjent med et bredt utvalg av de vanligste vekstene vi har.

 

I andre halvdel av kurset skal studentene gjøre et dypdykk i teorien bak mangfoldet og tilpasningene vi ser i dag. Som den russisk-amerikanske evolusjonsbiologen Theodosius Dobzhansky så fint sa det: «Nothing in biology makes sense except in the light of evolution». For å forstå naturen rundt oss i dag er vi dermed nødt til å reise helt tilbake til livets begynnelse for om lag 4 milliarder år siden. Deretter skal vi følge livets historie, gjennom masseutryddelser og eksplosjoner av artsdannelse, helt frem til dagens mylder av arter og livsformer. Studentene skal lære om bakterienes mangfoldige livsformer, om arkenes liv i syrebad og undersjøiske vulkaner, om soppenes livgivende aktivitet under bakken, om det sømløse samarbeid mellom sopp og alger i lav, om makroalgers seksualliv, og ikke minst hva moser, bregner, bartrær og blomsterplanter kan forteller om deres hittil 500 millioner år lange erobringstokt av landjorda. På denne reisen blir vi konfrontert med grunnleggende spørsmål som; Hva er liv? Hvordan har det oppstått? Hvorfor er det så mange forskjellige arter? Hva er i det hele tatt en art? Hvordan oppstår arter?

 

Det er kanskje ikke dette en skulle tro en lærte på et grunnkurs i botanikk. Men planter er liv, og for å forstå liv er det ingen vei utenom disse grunnleggende spørsmålene. Naturen og levende organismer er dynamiske i tid og rom og de fleste prosessene foregår på skalaer vi mennesker har vanskelig for å forestille oss. Det er dermed ikke sagt at vi ikke trenger å forstå de. For når vi tukler med «programvare» som er 4 milliarder år gammel, ja, da er vi pent nødt til å lese manualen først!

 

Det har blitt sagt mange ganger, men ikke mange nok, at den største trusselen mot biologisk mangfold er arealendringer. Og ikke bare vindmølleparker og ferjefri E39, men summen av mange små inngrep vi gjør hver eneste dag. Store og små utbyggingsprosjekter i ditt fylke, i din kommune, og i din bakgård. Dette er framtidens arealplanleggere, og det blir i stor grad deres jobb å ivareta Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser om å stanse tapet av biologisk mangfold. Med riktig kunnskap i sekken kan de ta valg på naturens premisser. De skal vise oss at vi kan lage grøntanlegg uten invasive fremmede arter; at vi kan lage dynamiske og varierte landskap med lommer og traseer for planter, dyr og mennesker; at myrer, gammelskoger og slåtteenger kan være ressurser i et landskap og ikke bare fremtidige kjøpesentre; og at framtiden kan være grønn og ikke bare neonblå og betonggrå.

 

høgskulend.jpg

Figur 2– Oppe t.v.: studentene på utkikk etter pensumarter på ei fattig myr på vei ned fra Nuken. Nede t.v.: studentene ser etter kulturmarksarter ved ei seter i Gunvordalen. T.h.: grilling og eksepsjonelt fint vær. Foto: Knut Rydgren.